Mørket – min Josef Fritzl

De siste dagers hendelser har fått noe til å gå opp for meg. Hvis politi og politikere spiller kortene sine riktig, vil jeg være innestengt i min egen leilighet store deler av døgnet. Jeg er overbevist om at den norske stat er ute etter å ta meg, og systematisk gjør alt de kan for å holde meg innendørs.

Avisene her i Bergen kunne tidligere denne uken melde om at syklister uten lykt foran og bak på sykkelen ble tildelt en bot på intet mindre enn 900 kroner. Ja, det stemmer. Ni hundre kroner for å sykle uten lys. I femtiden på en ukedag. På sykkelvei. Ni hundre. Kroner. Det tilsvarer nesten 90 tyggispakker. Jeg tror jeg hadde hatt vanskeligheter med å ta bota seriøst. "Ser at du sykler uten lys. Her er ei bot på nesten 15 % av studielånet ditt denne måneden." Min første tanke hadde vært "Hvor er kameraet?" Min neste tanke hadde ikke egnet seg på trykk.

Jeg er ikke dum, jeg forstår at trafikksikkerhet er viktig. Jeg forstår at lys på sykkelen kan være med på å hindre ulykker. Jeg forstår derimot ikke at dette er livsviktig å sjekke på Danmarksplass. Nord-Europas mest trafikkerte kryss. Flere gatelys enn jeg har blogginnlegg, til og med. Det ironiske er at nettopp Danmarksplass også er utrolig plaget med dårlig luft. Ekstrem biltrafikk fører hver vinter til at det dannes et "giftlokk", og luften er visstnok så dårlig at det kan være helseskadelig. Passerer du med bil, koster det deg 15 kroner i bompenger. Passerer du med sykkel, koster det deg 900 kroner i tullebot. Det betyr, for de som har fulgt med i mattetimene, at det er seksti ganger så dyrt å sykle forbi Danmarksplass som det er å kjøre. Passer fint i byen hvor det har gått så langt at både Miljøpartiet De Grønne og Byluftlisten har mandater i bystyret.

Det har også kommet meg for øre at regjeringen ønsker å ta fra meg retten til å kjøre bil når det er mørkt. Flott tiltak, det må jeg si! Gitt at politiet mener at mørkets frembrudd er omtrent ved lunsjtider, betyr det at både sykkel og bil er uaktuelle fremkomstmidler for meg. Hva har jeg igjen da? Ski, rulleskøyter og skateboard? Sorry, men det har jeg ikke tilgjengelig. I en by full av narkomane og voldtektsmenn kan jeg også eliminere alternativet med å gå dit jeg skal. Resultatet blir at den norske stat, på en effektiv og ryddig måte i samarbeid med Gud, jordens rotasjon og sola, har klart å stenge meg inne i leiligheten. Det er ingen østerriksk kjellerleilighet, men jeg ser helt klart likhetene.

Det blir spennende å se hva som skjer fremover. Nå som politiet har tatt fra meg det fremkomstmiddelet som holder meg sunn og sprek, og politikerne vurderer å ta fra meg min siste gjenværende mulighet til sosial omgang med andre, forbereder jeg meg på å sakte, men sikkert, bli feit, utrent og usosial. Heldigvis har jeg fremdeles Twitter. Der kommer jeg langt med et gammelt profilbilde og syrlige, halvbitre skriverier.